Abstinensforskning ved Blå Kors Lade Behandlingssenter

Katrine Melby sammen med hennes medforskere Olav Spigseth og Trond Aamo.
Foto: St. Olavs Hospital

Blå Kors Lade Behandlingssenter har sammen med forskergruppen «The Addiction Research Group in Trondheim» etablert et forskningssamarbeid, som har resultert i to kliniske legemiddelutprøvinger og to doktorgradsarbeider.

I tillegg pågår det to andre studier, basert på pasienter som har vært innlagt ved Blå Kors Lade Behandlingssenter.

Formålet med forskningsprosjektene er å finne en tryggere og mer effektiv behandling mot alkoholabstinens og benzodiazepinabstinens.

Studien på pasienter med alkoholabstinens ble gjennomført med 40 studiedeltakere, alle pasienter ved Lade Behandlingssenter, i 2016-2017. Forskningen ble utført av lege Katrine Melby, i samarbeid med forskningssykepleiere ved avrusningsavdelingen.

Nesespray

Noen av pasientene fikk utdelt nesespray som inneholdt virkestoffet oksytocin, som det er antatt kan lindre abstinenssymptomer, mens andre fikk en spray uten dette virkestoffet (placebo). De to gruppene ble sammenlignet når det gjaldt abstinensreaksjoner, etter tre dager og fulgt opp igjen etter 30 dager.

Forskningen har resultert i tre forskjellige vitenskapelige artikler, og er anledningen for at Katrine Melby fredag 12. juni holdt prøveforelesning og disputerte til doktorgraden (PhD). Hun har siden i fjor vært ansatt ved avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Stor pasientinteresse

Katrine Melby uttrykker takknemlighet for det gode samarbeidet hun har hatt med avdelingen for avrusing ved Blå Kors Lade Behandlingssenter:

– Hele avdelingen stilte opp, og pasientene viste en stor og positiv interesse. Av 42 pasienter som ble spurt om å delta stilte 40 opp. Det var tydelig at pasientgruppa ønsket å bidra til å kartlegge virkningen av oksytocin mot abstinens. Jeg er også veldig glad for den fine dialogen vi hadde med brukerrådet ved Lade under hele prosjektet.

Ingen signifikant virkning

Første del av studien ble gjennomført av forskningssykepleiere, og øvrig personale ved avrusingsavdelingen hos Blå Kors Lade Behandlingssenter. Det varte i 3 dager. I studien fant man ingen signifikante forskjeller i bruk av benzodiazepiner eller opplevde abstinenssymptomer mellom pasientene som fikk oksytocin og kontrollgruppen. Funnene i studien skiller seg derfor fra tidligere pilotundersøkelse.

Behov for videre forskning

Katrine Melby understreker at det er forsket lite på bruken av oksytocin i behandling ved ruslidelser:

– Det er fremdeles behov for videre forskning for å avklare hvilken effekt oksytocin kan ha for pasienter med alkoholavhengighet, og andre typer ruslidelser, sier hun.

Se Katrine Melbys artikkel i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence.

En tilsvarende studie med bruk av det samme virkestoff, overfor pasienter med benzodiazepinabstinens, er startet ved Blå Kors Lade Behandlingssenter. Forskeren i dette prosjektet er lege Hanna Gunnestad.

Katrine Melby disputerer – LBS har vært vertskap

Fredag 12.06 kl 10.15 er det prøveforelesning, og kl 12.15 disputerer Katrine Melby. Hun har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt om oksytocin kunne redusere alkoholabstinens, og dermed bruk av vanedannende legemidler i rusbehandling.

Vi er utrolig stolt over å ha vært vertskap for studien, og vil takke pasientene som har stilt opp, Katrine, forskningssykepleiere Linn og Mette, avdelingsledere Per Ivar og Håkon – og sist men ikke minst, forskningsgruppa BRACT. Vi ser fram til å følge opp pågående og nye prosjekter som dokumenterer virkning og effekt i rusbehandling!

Link til artikkelen finner du HER

 

Terapeuter ser store gevinster ved å involvere familien i rusbehandling

Involvering av familier og nettverksmedlemmer i behandling kan bidra til at terapeutene forstår pasientens situasjon bedre, at familierelasjonene styrkes og at ansvar og roller mellom familiemedlemmene tydeliggjøres, viser en ny studie. Suksessfaktorer for å lykkes med familieinvolveringen er å ha tydelige rutiner for gjennomføring av kontakt med pårørende og en klar struktur for familiesamtalene.

Terapeuter som tidligere har jobbet mest individuelt med pasienter i rusbehandling beskriver store fordeler med å utvide behandlingen til også å involvere familiemedlemmer på en strukturert måte. Gjennom en slik involvering ser og forstår de mer av helheten i pasientens liv, de opplever å bidra til å styrke viktige relasjoner, og å tilrettelegge for viktige avklaringer mellom familiemedlemmer. De hadde også gode erfaringer med å tilrettelegge for bedre dialoger innad i familiene. Samtidig brakte involveringsarbeidet med seg nye faglige og etiske utfordringer.

God dokumentasjon – lite brukt

Det dokumenteres i mange studier at rusmiddelproblemer påvirker nære relasjoner, så sterkt at mange pårørende selv blir syke. Det er også godt dokumentert at involvering av familiemedlemmer styrker virkningen av rusbehandling, og de nasjonalfaglige retningslinjene i Norge anbefaler sterkt slik involvering. Likevel skjer det i begrenset grad.

I to fokusgruppeintervjuer ved Blå Kors Lade behandlingssenter, en institusjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge som jobber systematisk med familieinvolvering, beskrev erfarne terapeuter hva de vektla og så som betydningsfullt ved involveringen.

Nytt innblikk

«Jeg får et helt annet innblikk», sa terapeuten Lise da vi snakket om samtalen hun hadde hatt med en pasient og hennes voksne datter. Det ble tydelig for Lise at pasientens historie bare var én del av fortellingen. Pasientens datter fortalte om en oppvekst hvor hun måtte klare mye selv når moren ikke var tilstede slik foreldre vanligvis er.

Hvis terapeutene ikke hadde invitert datteren inn og fått denne kunnskapen, kunne de på bakgrunn av pasientens historie ha vært med på å forsterke en uheldig dynamikk i familien. Med datterens historie i tillegg så de situasjonen annerledes. Det at muligheten for å forstå pasientens situasjon ble bedre ved familieinvolvering, var noe flere av terapeutene fremhevet.

Styrker relasjoner

Terapeutene beskrev hvordan samtalene med pasient og familiemedlemmer bidro til å styrke relasjonene innad i familien, de samme relasjonene som pasientene ofte oppga som årsak til at de valgte å komme til behandling.

Terapeutene trakk også frem at en hel familie lider og en hel familie trenger hjelp når pasienter kommer i behandling. Hjelp til begge parter kunne oppnås gjennom familiesamtaler, hvor familiemedlemmer nærmet seg hverandre og tilstrebet en gjensidig forståelse for hverandre.

Nødvendige avklaringer

Familieinvolveringen muliggjorde avklaring av posisjoner og roller innad i familien, og hjalp hvert enkelt individ å ta stilling til hva som er viktig for seg i relasjonen til den andre. Noen ganger kunne dette tydeliggjøre forhold som bidro til viktige steg ut av maktesløshet hos pasient og/eller familiemedlemmer. Det var også sentralt for terapeutene å møte familiemedlemmene på deres egne behov – mange pårørende hadde ikke tidligere blitt spurt om hvordan de selv hadde det av behandlingssystemet.

Nye faglige utfordringer

Terapeutenes holdning til en pasient kunne påvirkes når de også hadde relasjon til et familiemedlem. Å romme og ivareta empati og forståelse for både pasientens og pårørendes perspektiv, krevde mer fra terapeutenes side. De opplevde også at involveringen krevde mer tid og ressurser, fordi de åpnet nye dører og tok mer ansvar.

Struktur viktig

Lade Behandlingssenter hadde en tydelig struktur for hvordan familieinvolveringen ble gjennomført fra første kontakt. Det var alltid to terapeuter med i familiesamtalene. Samtalestrukturen gjennom skifter i tale- og lytteposisjoner, samt tilstedeværelse av to terapeuter muliggjorde at terapeuter som primært var trent og utdannet i individuelle samtaler, også var komfortable i familiesamtalene.

Resultatene viser at det er et stort potensial for forbedring av rusbehandling gjennom å involvere familie- og nettverksmedlemmer i behandlingen. Behandlingstjenester kan la seg inspirere av den praksis som terapeutene beskriver, hvor de har lykkes med å vri praksis til individ sammen med familie/nære relasjoner.

Vi foreslår på bakgrunn av funnene en økt bevissthet om språket vi bruker og forenkling av utvidelse av behandlingskontakt fra en person til flere personer. Pasient betyr «den som lider», og ved rusmiddelproblemer er det som regel flere som lider. Begrepet «fokus-pasient» kan være et godt begrep for å synliggjøre at også andre er berørt når et menneske bruker for mye rusmidler, og de andre bør da inkluderes i behandlingen. Rammevilkårene for slik inkludering kan ytterligere styrkes hvis et behandlingsforløp kan starte med en bekymret pårørende, og der den som bruker rusmidler senere kan involveres i behandling.

 

Øyvind Reehorst Kalsås, klinisk sosionom, spesialist i familieterapi, Haukeland Universitetsjukehus, Avdeling for rusmedisin
Høgskolelektor, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for velferd og deltaking

Anne Schanche Selbekk, sosiolog, FOU-leder Rogaland A-senter,
Førsteamanusensis Universitetet i Stavanger

Ottar Ness, professor, familieterapeut,
Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

 

Øyvind Reehorst Kalsås sin Masteroppgave finner du her:

 – Masteroppgave familieterapi og systemisk praksis

 

Forskning om oksytocin nesespray

Utprøving av Oksytocin nesespray på Avrusingsavdelingen

Artikkel om utprøving av oksytocin nesespray på Avrusingsavdelingen, Blå Kors Lade Behandlingssenter, publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence.

Som en del av doktorgradsprosjektet som Dr. Katrine Melby driver på Avrusingsavdelingen ved Lade Behandlingssenter har hun fått publisert en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence.

Her presenteres noen av resultatene fra utprøvingen av behandling med oksytocin nesespray som ledd i abstinensbehandlingen av alkoholavhengige. Oksytocin er et medikament som er kjent for å ha en angstdempende effekt. I en tidligere pilotstudie har man sett at dette stoffet kan redusere abstinenssymptomene ved alkoholavrusing.

Målet med prosjektet har vært å undersøke om nesesprayen gjør at pasientene opplever mindre abstinenssymptomer, og dermed kan redusere bruken av benzodiazepiner under avrusning og abstinensbehandling.

Til sammen har 40 pasienter har deltatt i studien. De ble tilfeldig fordelt på to grupper; en gruppe som fikk oksytocin nesespray og en gruppe som fikk placebo nesespray. Første del av studien ble gjennomført av forskningssykepleiere og øvrig personale ved Avrusingsavdelingen, og varte i 3 dager.

I denne studien fant man ikke noen signifikante forskjeller i bruk av benzodiazepiner eller opplevde abstinenssymptomer mellom de pasientene som fikk oksytocin og kontrollgruppen. Funnene i denne studien skiller seg derfor fra den tidligere pilotundersøkelsen. Det er forsket lite på oksytocin i bruk i behandling ved ruslidelser, og det er fremdeles behov for videre forskning for å avklare hvilken effekt oksytocin kan ha for pasienter med alkoholavhengighet, og andre typer ruslidelser.

Hele artikkelen finner du her

Presentasjon: Nesespray mot abstinens

Nesespray mot abstinens!

Blå Kors Lade Behandlingssenter (LBS) har sammen med forskergruppen «The Addiction Research Group in Trondheim» (TARGiT) etablert et forskningssamarbeid som har resultert i to kliniske legemiddelutprøvinger og to doktorgradsarbeider, samt to andre pågående studier basert på pasienter som har vært innlagt ved LBS. Formålet med forskningsprosjektene er å finne en tryggere og mer effektiv behandling mot alkoholabstinens og benzodiazepinabstinens.

Oxytocin og alkoholabstinens

Studien på pasienter med alkoholabstinens ble gjennomført med 40 studiedeltakere i 2016 – 2017, og forskningen blir utført av lege Katrine Melby i samarbeid med ansatte forskningssykepleiere ved avrusnings-avdelingen. Pasientene får utdelt en nesespray som inneholder virkestoffet Oxytocin som kan lindre abstinenssymptomer. Noen av pasientene får en spray uten dette virkestoffet (placebo), og så sammenlignes de to gruppene når det gjelder abstinensreaksjoner, både etter tre dager og 30 dager.

Oxytocin og benzodiazepin-abstinens

En tilsvarende studie med bruk av det samme virkestoffet overfor pasienter som bruker benzodiazepinabstinens planlegges å starte i januar 2019 og forskeren i dette prosjektet er lege Hanna Gunnestad. Pasienter som ønsker å delta i studien kan være både polikliniske og inneliggende pasienter ved LBS, som selv ønsker å trappe ned eller slutte med bruk av disse medisinene.

Presentasjon av studie (PDF)