AGS 15 år

Markering av 15 årsdag til AGS

AGS feirer 15 årsdag!

13. desember markerte vi 15 årsdagen til AGS – avdelingen for gravide og småbarnsfamilier på Lade Behandlingssenter.

Avdelingen åpnet 1. desember 2003. Før åpningen var det travle tider med å vaske og gjøre alt klart for å ta imot de to første gravide. Den ene av pasientene hadde vært på avdeling for avrusing før hun fikk komme inn på AGS og være en av de første pasientene her. Den andre pasienten kom fra A2 brakka, som stod mellom AGS og hovedhuset. Det første barnet ble allerede født i januar 2004.

Siden den gang har det vært 122 familier innlagt på familieavdelingen, derav 185 voksne og 119 barn. Ikke alle har klart seg like godt, men for veldig mange av familiene har tilbudet vårt betydd en ny start i livet. De har fått mulighet til å bli foreldre som tar vare på barna sine, og det å være en familie. Gjennom de 15 årene vi har drevet, har vi fått mange solskinnshistorier med pasienter som har klart seg veldig bra.

Hvert år har vi gjensynsfester hvor tidligere pasienter med familiene sine er hjertelig velkomne. Det er alltid en stor glede å se dem igjen alle sammen. I slike øyeblikk klyper man seg i armen og tenker hvor meningsfylt arbeidet er. «Å bygge et liv og ta vare på det», krever helhetlig og langsiktig behandling, i tillegg til samarbeid på tvers av fag og instanser. For at familiene skal få hjelp er samarbeid meget viktig.

Les mer om AGS her

Vellykket frokostseminar

Kurs i emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse!

I samarbeid med St.Olav Hospital holder vi kurs i emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse – også kaldt Borderline-kurs. Kurset finner sted ved Blå Kors Lade Behandlingssenter 24. januar.  Borderline-kurset egner seg godt for leger, psykologer og andre praktiserende klinikere.

Beskrivelse om kurset

Det finnes i dag flere spesialiserte behandlingsprogrammer for emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (MBT, DBT, SFT). For mange pasienter er ikke denne behandlingen tilgjengelig. Studier har vist at generalistmodeller (f.eks. SCM og GPM) har god effekt ved behandling av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Kurset vil gå gjennom hva som er de viktigste elementene i slike modeller.

De fleste psykoterapeuter har pasienter med lidelser innenfor spekteret «emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse».  De fleste erfarer at det er krevende å beholde en god behandlingsrelasjon over tid. Mange føler seg usikre på hva slags tilnærming som kan være til hjelp.

Klinikere som har integrert en solid terapeutisk forståelse for både lidelsen og tilgjengelig metodikk, har et godt utgangspunkt for å behandle disse pasientene. For å bli bedre rustet til å utøve god terapi og takle potensielle utfordringer, kreves det at en etablerer klare rammer og forutsigbarhet i terapiforløpet.

På dette kurset vil overlege Elfrida Hartveit Kvarstein skissere potensielle utfordringer som terapeuter vil kunne møte, og hvordan ramme og struktur i terapien kan etableres.

I løpet av kursdagen får man en oversikt over viktige aspekter ved en god behandlingstilnærming basert på litteratur og studier fra USA og England.

 

 

Kurset er nå fulltegnet.

årets sykepleier

Årets sykepleier er Ole Garvik fra Lade Behandlingssenter

Ole Garvik fra Lade Behandlingssenter vant prisen som årets sykepleier

Prisen som årets sykepleier ble vunnet av Ole Garvik fra Blå Kors Lade Behandlingssenter. Her har han vært ansatt siden 1988, altså i 30 år. Ole har i rollen som miljøterapeut ved flere av våre avdelinger vært en faglig sterk sykepleier. Han har jobbet tett på pasientene, og fremmet sykepleie i rusbehandling med vekt på en human tilnærming. Ole jobbet i flere år i nattstilling i Avrusingsavdelingen før han begynte på ordinær turnus i Utredningsposten. De siste to årene har han jobbet ved Klinikkavdelingen. Til tross for flere muligheter til å jobbe i administrative stillinger, har han vært tydelig på at han ønsker å utøve faget nært pasienten. En slik holdning er med å løfte verdien av dette, og hans entusiasme smitter over på kollegene.

 

Ole er tydelig på at jobben er der pasienten er. Han går fremdeles i turnusstilling, og fremmer at god sykepleie i rusbehandling er å gå ved siden av og bistå pasienten fra den enkeltes unike utgangspunkt. Hans kliniske blikk, gode kliniske ferdigheter samt en eksepsjonell relasjonskompetanse gjør Ole til en svært viktig ressurs på avdelingen. Dette både for pasientene og oss kolleger. Han fremmer trygghet hos pasientene, noe som bidrar til å øke motivasjonen for å stå i behandling og også i veien videre mot rusmestring og økt livskvalitet for den enkelte pasient.

Ole har også vært hovedverneombud og tillitsvalgt. Han har bidratt til utarbeidelse av prosedyrer som sikrer kvaliteten i behandlingstilbudet. I tillegg har han jobbet for å fremme gode arbeidsordninger for sykepleiere ved Lade i en årrekke.

Ole som kollega

Som kollega er Ole ivaretagende, tydelig og fremmer gode sykepleieferdigheter. Han er en trygg makker og en kollega som kan veilede og hjelpe, og samtidig bringer fram latter og tøys i en krevende hverdag. I akutte situasjoner er han en lagspiller som kan ta ledelse og sikre at vi kommer trygt i havn. Ole kan også vise og formidle egen sårbarhet, noe som er til hjelp i et arbeidsmiljø hvor det skal være rom for å feile bare vi samtidig bruker erfaringene til å jobbe forebyggende. Han fremstår som et tydelig og modig forbilde.

 

Vi gratulerer så mye til Ole for velfortjent kåring! 

 

Les mer om våre ulike tilbud ved å trykke her

julebord kronikk

Bør vi skrote julebordet?

Lønningspils, vinlotteri, sommerfest – bør vi skrote julebordet?

Vår fagsjef ved Lade Behandlingssenter, Frode Kavli, har skrevet en kronikk i Adresseavisen om vi bør skrote julebordet? Kronikken handler om utviklingen av alkoholforbruket i samfunnet og hvor mye det drikkes på arbeidsgivers regning.

Vi får bare flere og flere anledninger til å nyte alkohol i jobbsammenheng – både lønningspils, vinlotteri, sommeravslutning, sjefens bursdag, seminarvin, representasjonsmiddag, julebord. I tillegg fristes vi av vårt private forbruk med både fredagspilsen, tippekamp-øl, lørdagsrødvin, terrassevin eller ankerpils.

økt alkoholforbruk i jobb sammenheng

I en forskningsrapport fra Samfunnsøkonomisk analyse heter det at «fravær på grunn av alkoholforbruk koster arbeidslivet minst 1,1 milliard kroner pr år.» I tillegg kommer kostnaden for den reduserte effektiviteten «dagen derpå» på ca . 500 millioner kr pr. år. Hele rapporten kan leses ved å trykke her.

Sammen med de private anledningene betyr dette i praksis at mange av oss nyter alkoholholdig drikke ukentlig. Når Akan i Norge har beregnet de alkoholrelaterte kostnadene for arbeidslivet til flere milliarder kroner i året, så burde vi innse at det samlede totalkonsumet faktisk skaper problemer også på andre livsarenaer som i familien eller venneflokken.

Klikk her for å lese hele kronikken til Frode!

 

Ansatte med helseforsikring

Ansatte med helseforsikring får behandling for rus og spillavhengighet

Helseforsikring i arbeidslivet

Blå Kors Lade Behandlingssenter inngått et samarbeid med forsikringsselskapene Gjensidige og If, noe som innebærer at ansatte med helseforsikring kan få dekket behandling av rus eller spillavhengighet.

Ansatte med helseforsikring

Ta kontakt med din arbeidsgiver for å undersøke om bedriften deres har helseforsikring. Kontakt deretter forsikringsselskapet så hjelper de deg videre!

Du kan også ta direkte kontakt med oss for en uforpliktende samtale!

Rus og spillavhengige dekkes av helseforsikring

LBS har inngått avtaler med forsikringsselskap

Rådgiver Lise Rogne – 447 91 006

 

Forskning om oksytocin nesespray

LBS presentert på konferanse i Korea

Presentert forskning!

For et par uker siden deltok vår egen Katrine Melby sammen med Linn Wigum og Mette L. Warholm fra Avrusingsavdelingen, på en konferanse i Korea for å presentere forskningen vår på oxtytocinbehandling av alkoholabstinens.

Oppsøkte hjelp for alkoholproblemet

«Marit» har hatt et problematisk forhold til alkohol helt siden tenårene

Sto i fare for å miste jobben!

En pasienthistorie hvor pasienten var tobarnsmor, høyt utdannet og hadde hatt et problematisk forhold til alkohol helt siden tenårene. Det var først når hun holdt på å miste jobben som følge av rusproblemet at «Marit» oppsøkte hjelp. Pasienten, avdelingsleder Åse Prestvik og psykologspesialist Birgit Kleven har latt seg intervjue av Adresseavisen. I annonsen forteller pasienten sin historie, om hva som fikk henne til å oppsøke hjelpen og veien videre.

Klikk her for å lese annonsen

Prestvik og Kleven deler sine erfaringer og forteller om tilbudene vi har ved Klinikken og hvordan behandler og pasient jobber sammen for å finne riktig behandlingsmetode for pasienten. Les mer om Klinikken på hjemmesiden vår

 

blå kors arbeidsliv

Dette bør du gjøre om en av dine ansatte har et rusproblem

Rus og arbeidsliv

Lise og Bjarne ved enheten Blå kors Arbeidsliv er i Adresseavisen og snakker om rus og spillproblematikk i arbeidslivet. Artikkelen handler om en trøndersk bedrift som har opplevd at en ansatt kom ruset på jobb, og veien videre derfra. Sammen med bedriften, uttaler Lise og Bjarne seg om temaet «rus og spillproblematikk i arbeidslivet» og gir råd for hvordan en bedrift kan gå frem dersom en ansatt får et rus eller spillproblem.

rus i arbedslivet

Klikk her for å lese artikkelen.

Blå Kors Arbeidsliv jobber aktivt for å inngå gode samarbeidsforhold med arbeidsgivere for å kunne hjelpe ansatte som sliter med rus- og spillproblematikk. Enheten ved Blå Kors Lade Behandlingssenter tilbyr både veiledning og kurs for arbeidsgiver og behandling samt oppfølging av den ansatte. Les mer om hva vi kan tilby din bedrift på vår hjemmeside for Blå Kors Arbeidsliv

Arbeidsliv og Avhengighet

Problematisk bruk av rus og spill i arbeidslivet

Se informasjon om hvem som kan bistå din bedrift:

Klikk her for å se filmen
https://www.nav.no/no/Lokalt/Trondelag/nav-arbeidslivssenter-trondelag/nyttig-a-vite/vi-må-snakke-om-rus-og-arbeidsliv

NAV Arbeidslivssenter og Lade Behandlingssenter (v/ Lise og Bjarne) vil sammen gi bedrifter økt kunnskap, konkrete verktøy og eksempler på hvordan de kan jobbe forebyggende og møte en lærling/ansatt der spilling har fått konsekvenser.
For mer info og påmelding

 

Kronikk – Barnet og rusen

Hun visste allerede etter noen få uker at hun var gravid. Kroppens signaler var umiskjennelige og hun kjente en glede spre seg i kroppen, samtidig som hun også kjente angsten komme; Ville hun greie å kutte ut både rødvin og hasj som hun hadde hatt sånn stor glede av i de siste årene? Rødvinen dempet angsten og hasjen gjorde at den plagsomme sjenansen forduftet. Hun ville ikke ta noen beslutning i dag. Hun hadde alt for ofte tatt beslutninger hun ikke klarte å holde. Men hun visste at hun måtte gjøre en endring, og det temmelig fort: Svangerskap og rus var en dårlig kombinasjon, og det trengte ingen å fortelle henne. Hun sto opp, gikk i dusjen og lot det varme vannet sildre over magen; Hei du der inne – skal du bli et menneske du da? Hun kjente at hun hadde bestemt seg – hun måtte bare klare det denne gangen – hasj og alkohol måtte vike for den hemmeligheten hun nå bokstavelig talt bar på.. Kanskje var det tilstrekkelig om hun reduserte til et glass vin eller to i helgene? Dagen etter hadde hun tatt beslutningen; Hun ringte legesenteret. Fikk en akutt-time hos doktor Nora, og sa det som det var: «Jeg har blitt gravid, jeg vil slutte å røyke hasj og drikke vin, men trenger din hjelp!»

 

Rusmidler og svangerskap

De aller fleste kvinner som røyker slutter med rusmidler når de blir gravide, og begrunnelsen er selvsagt den helserisiko de utsetter barnet for: Røyking i svangerskapet gir barnet mindre oksygen og det er vanlig at tobakkseksponerte spedbarn får lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og økt risiko for krybbedød. Nikotin gjør at morkaken trekker seg sammen og blodtilførselen minsker og barnet får rett og slett mindre næringsopptak. Det samme bildet gjelder for snus, og det er derfor ikke å anbefale at mor bruker snus som avvenningsmiddel fra røyking under graviditet.

Alkohol og andre rusmidler

Mange kvinner vet ikke om at de er blitt gravide med det samme det skjer, og nå i sommerferien hvor alkoholbruk er mer vanlig hos de fleste norske kvinner, kan mange uten å tenke på det, ha et alkoholkonsum som er skadelig for et foster i den tidlige utviklingsfase. Vi kjenner ikke til noen nedre grense for hvilken alkoholmengde eller trygt tidspunkt i svangerskapet for å unngå fosterskader, så her bør føre var-prinsippet være retningsgivende. Det finnes mange rusmidler, men det vanligste av dem alle er selvsagt alkohol, som vurderes som det farligste, både hva gjelder fysisk helserisiko og psykososiale skadevirkninger. Om et rusmiddel er legalt eller ikke har lite med skadepotensial å gjøre, men generelt gjelder det at en i svangerskap skal avstå fra all bruk av rusmidler, da de fleste har åpenbare fysiologiske og psykologiske konsekvenser i fosterlivet, og for barnets muligheter for en god start på livet.

 

Fosterskader og langtidseffekter ved bruk av rusmidler i svangerskapet.

 

All bruk av rusmidler i starten av et svangerskap kan gi økt sjanse for skader og misdannelser hos barnet. Sentralnervesystemet kan være særlig utsatt da det utvikler seg i hele svangerskapet og skadevirkninger som nedsatt konsentrasjonsevne og lærevansker, samt vanskeligheter med innlæring av språk kan oppstå etter fødselen. Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) er fagbetegnelsen på fosterskader som skyldes omfattende alkoholbruk under svangerskapet. De alvorligste følgene av FASD kan innebære uttalt skade på fosteret, varig helseskader og svekkede utviklingsmuligheter hos barnet. Hos de barna der skadeeffektene er mindre uttalte, kan utfordringene først melde seg når barnet har blitt noen år og skal begynne i barnehage eller skole.

Bruk av høye doser benzodiazepiner i svangerskapet kan også gi skader på fosteret. Ved bruk av cannabis-stoffer er virkningene på barnet noe usikre når det gjelder misdannelser, men det er enighet om at langvarig bruk gir redusert fødselsvekt og abstinenser hos enkelte nyfødte. Enkelte studier konkluderer med at barn som har blitt eksponert for cannabis i svangerskapet lettere kan utvikle atferdsproblemer i oppveksten. Bruker den gravide kvinnen opioder (heroin/morfin) i svangerskapet gir det en klar økning i komplikasjoner, så som for tidlig fødsel, risiko for alvorlige abstinensreaksjoner og høyere dødelighetsrate hos spebarnet. Om den gravide stopper rusinntaket så raskt som mulig når hun får vite at hun er gravid, vil barnet få en tilsvarende bedring i sin helse-prognose.

 

Drikk mindre – nyt mere!

Allerede i de tidlige greske skrifter kan vi lese advarsler omkring alkoholbruk og svangerskap. Fedrene ble også anbefalt å redusere sitt vinkonsum, da de antok at ektefellens forbruk kunne påvirke den gravide kvinnens konsum. Vi vet i dag at jo lettere tilgang vi har til å nyte alkoholholdige drikker, og jo flere anledninger hvor det nytes alkohol, jo høyere blir konsumet for den enkelte. Vi eksponeres altså for en økt risiko for å drikke, nettopp fordi alkohol har blitt stadig vanligere i flere og flere sammenhenger. I trafikken, på idrettsbanen, på skoler og i arbeidslivet er totalavhold etter hvert blitt et kjennetegn, men i mange andre voksen-kontekster – for eksempel i sommerferien, på kurs og seminarer eller ved grillmiddagen, er alkoholservering både vanlig og kanskje ønskelig av mange grunner. Det smaker godt med et glass øl til rekene, eller et glass rødvin til grillmaten. I tillegg gir den lette rusen ofte god stemning og sosial hygge, og en lett rus oppfattes som avslappende og behagelig for de fleste.

Barn og rus

For barn kan det ofte fortone seg annerledes: Barn kan ofte bli forvirret av foreldrenes endring i stemningsleie, eller også krenket av voksnes atferd som kanskje er uvant eller til og med skremmende. Akkurat som den blide kanskje blir morsom, og den morsomme blir underholdene og vittig, så følger det også logisk at den sure kan bli sint, og den sinte kan bli truende eller voldelig under alkoholpåvirkning. Dette skyldes ikke at alkoholen har egenskaper, men den bedøver, og svekker dermed dømmekraft, hemninger og egenkontroll hos de fleste av oss. Vi må derfor være med på å ta ansvar for hverandres alkoholkonsum når det er barn tilstede. Ikke med lang pekefinger og moralsk indignasjon, men ved å våge å ta samtalen og våge å ta ansvar for eget konsum. Dette er også et aktuelt tema for helsepersonell og andre som gir råd til gravide og småbarnsforeldre.

 

Epilog: «Etter møtet med Dr Nora kjente hun seg usedvanlig fornøyd: Nora hadde ikke brukt noen pekefinger. Tvert imot, hun hadde vist stor forståelse, samtidig som hun hadde sagt at «dette skal vi greie sammen». Det er du som skal gjøre mesteparten av jobben, men jeg skal støtte og oppmuntre deg!

Forfattere: Vivian Haugen- overlege og Frode Kavli-fagsjef, Blå Kors Lade Behandlingssenter

Kronikk i i fagbladet «sykepleien»