Støttegruppe for pårørende av spillavhengige

 

Nytt tilbud som Blå Kors Lade Behandlingssenter starter denne høsten!

I løpet av fire samlinger denne høsten vil vi gi pårørende av spill-avhengige muligheten til å møtes i en gruppe med andre pårørende. Du kan gjerne møte anonymt, og så ofte du ønsker det eller når det passer deg. Tilbudet er gratis og er selvsagt konfidensielt, det vil si at ingen andre enn gruppedeltagerne og vi på LBS trenger å vite at du deltar.

Gruppen treffes på Blå Kors Lade behandlingssenter onsdagskvelder hver tredje uke fra kl 19.00 – 20.30. Gruppen ledes av noen av våre erfarne terapeuter og avholdes i et fast mønster hver gang. Om du vil dele din historie med andre er helt opp til deg. Du kan sitte helt stille og høre på andre, eller delta aktivt, alt etter som det passer deg.

For at vi ved LBS skal kunne kontakte deg og av smittevernhensyn, må vi få vite ditt navn og en kontaktadresse, men dette er helt anonymt for de andre deltagerne. Neste samling: onsdag 28. oktober

Påmelding: perka.eriksen@blakors.no

Alle møtene starter kl 19.00 og avsluttes kl 20.30.

BRUA

 

A-LARM og LBS inviterer alle pasienter til brukerstyrt kveld tirsdager klokken 18:00 – 21:00

Hver tirsdag kommer brukerorganisasjonen A-LARM til A2- gangen på Lade Behandlingssenter mellom kl. 18:00 og 21:00.
Der har du mulighet til å knytte nye kontakter, få hjelp til å finne et felleskap som passer deg, hjelp å se hvilke tilbud som finnes i din hjemkommune og mye mer. Det vil legges vekt på hva den enkelte ønsker, og deltakerne inviteres til å være med å utvikle tilbudet.

Brua er et tilbud til alle pasienter som er i behandling på døgn eller poliklinisk ved LBS.

A-LARM sine medarbeidere med egenerfaring rus, behandling og det å komme tilbake i et hverdagsliv.

A-larm vil gjennom Brua styrke bindeleddet mellom LBS og livet utenfor

                                                           

Blå Kors Ferier

Blå Kors Ferier er et gratis, rusfritt ferietilbud for familier som har rusavhengighet, psykiske utfordringer, eller lavinntekt tett på livet. Tilbudet gjelder for familier i hele landet.

Nå kan man søke om ferie i høstferien og julen 2020!

Blå Kors Ferier har i 2020 mottatt nye midler fra privatpersoner, bedrifter og BUF-direktoratet, og dette betyr at vi fortsatt kan tilby et godt og utvidet ferietilbud gjennom året. Alle våre tilbud er gratis.

Nå er det høstferien som står for døren! Blå Kors Ferier skal blant annet arrangere ferieturer til Hovden, Lyngdal og Horten, hotellferie og mulighet for overnatting i hytter og leiligheter på campingplasser og feriesentere. Sistnevnte vil bli lagt ut på Blå Kors Ferier sin facebookside i uke 36. Følg gjerne med her.

All informasjon blir lagt ut på Blå Kors Ferier sin nettside: http://blakorsferier.no/ og denne oppdateres jevnlig gjennom året.

Blå Kors Ferier vil til enhver tid følge myndighetens smittevernspålegg og anbefalinger, for å ivareta alle våre gjester på best mulig måte. Vi må være fleksible og kreative innenfor de rammene vi får.

Søknad om ferieplass

Søknader for høstferie og juleferie ligger ute på Blå Kors Ferier sine nettsider.

For å få plass på ferietilbud må du fylle ut og sende inn søknadsskjemaet for den aktuelle ferien. Tilbakemelding om du har fått plass eller ikke gis i god tid før ferietilbudet starter. Søknadsskjema finner du under hvert enkelt ferietilbud.

Søknadsfristen er satt til 23. august for høstferien og 16. november for juleferien.

 

Fakta om rusmidler

Fakta om virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av de enkelte rusmidlene.

Fakta-artiklene er basert på gjeldende kunnskap da de ble skrevet. De oppdateres jevnlig. For en mer dyptgående forståelse av temaene som beskrives, anbefaler vi å følge oppgitte lenker og kilder.

Bak innholdet står Nasjonal kompetansetjeneste TSB og Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus. Akuttmedisinsk avdeling ved OUS, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse og SERAF – Senter for rus og avhengighetsforskning har også bidratt i arbeidet.

Klikk her for å komme til lenken:

Økt kunnskap om skeive liv kan redusere alkoholbruk

Julie Linner Ruud (27) håper at flere skeive organisasjoner og arrangementer kan tilrettelegges til å være mer rusfrie.

Juni. Den varmeste måneden i Norge. En måned med blomster i veikanten, sol i alles fjes og regnbueflagg på annenhver balkong. Unge samles for å feire sommeren, og utepilsen gjør sitt inntog på fester og sammenkomster. Særlig én gruppe unge er overrepresentert når det kommer til alkohol- og rusbruk.

– Det er nok ingen myte at det drikkes – og ruses – mer i det skeive miljøet enn andre steder. Det er slik mange opplever at de passer inn, rett og slett.

Det forteller Julie Linner Ruud. Da hun var 18 år flyttet hun fra bygda i Nord-Odal og til Oslo for å studere, og finne nye venner.

Søken etter fellesskap

– Man er jo på søken og nysgjerrig som ungdom, og ønsker å være en del av en gjeng. Som skeiv følte jeg at det var vanskelig å finne et skeivt miljø der alkohol og rus ikke hadde et sterkt fokus.

– Jeg var sjelden i sosiale settinger der det var naturlig å takke nei, nettopp fordi alle andre gjorde det, sier Ruud.

I ungdomstiden prøvde hun både legale og illegale rusmidler som følge av det sosiale presset mange unge skeive opplever.

– Jeg ser i etterkant at jeg ofte var i utrygge situasjoner da jeg takket ja, fordi jeg var rundt mennesker jeg ikke kjente så godt. Jeg var på søken etter å finne mine folk, slik som vi alle er når vi er i tenårene, forteller hun.

Konsekvensen av å føle seg utenfor

– Mange skeive har også psykiske helseutfordringer fordi man kan oppleve å føle seg utenfor i samfunnet; at man for eksempel opplever mikroaggresjoner og negative sosiale sanksjoner bare fordi man er seg selv. Det tærer på et menneske.

Ruud legger til at hun selv har hatt utfordringer med problematikk knyttet til psykisk helse. Hun er klokkeklar på at kombinasjonen av å være en del av en minoritet, og i tillegg ha det vanskelig inni seg, kan gjøre det lett for mange å ty til alkohol og andre rusmidler.

Selv om Pride i år blir digitalisert, kan man fremdeles ta frem regnbuene. Her vist av Julie i regnbuesokker.

Fokus på alkohol

På mange skeive møteplasser er det, som på mange andre møteplasser, et sterkt fokus på alkohol. Når unge mennesker oppsøker slike steder er det lett å falle for fristelsen, og takke ja til noe som senere kan bli et problem. Ruud opplevde selv å føle seg heldig.

– Jeg er privilegert fordi jeg opplever meg selv som selvstendig og kan stå på egne ben. Da er det lettere å ta gode valg senere for seg selv. Jeg oppsøkte hjelp da jeg hadde det vanskelig, og fant heldigvis god hjelp. Slik er det ikke for alle.

Mangel på kunnskap er problemet

Å skape flere skeive møteplasser som er rusfrie er viktig. I dag har Ruud blitt 27 år, er utdannet barnevernspedagog og jobber som ruskoordinator i Skeiv Ungdom.

I Skeiv Ungdom arrangerer de bare rusfrie arrangementer, men Ruud mener bestemt at å skape flere rusfrie møteplasser ikke er den eneste løsningen på problemet.

– Når man vokser opp og skal finne ut av seg selv, er det viktig at voksne rundt en har kunnskap og er åpne. Som en del av en minoritet opplever mange skeive at det er stor kunnskapsmangel blant fagfolk.

– Jeg har brukt mange timer hos psykologer, og hos andre fagfolk for å snakke om identiteten min, heller enn å snakke om problemene. Det blir en ekstra belastning, sier hun.

Julie Ruud mener at det er viktig at man blir sett og hørt for den man er.

Det er viktig at fagfolk har tilstrekkelig kunnskap om skeiv identitet.

– Hadde flere kommet på banen og vært mer tilgjengelige for ungdom, så tror jeg kanskje mange av oss hadde sluppet å havne i en vanskelig situasjon. Man trenger å bli sett og hørt for den man er, og ikke føle at man selv må bedrive opplæring av hjelpeinstanser, sier hun.

Fagfolk sitt ansvar å være inkluderende

Tove Mathisen, psykologspesialist og fagsjef ved Blå Kors Borgestadklinikken, er enig med Ruud om at mangelen på kunnskap om skeive liv blant fagfolk, påvirker unges ve og vel.

– Når man har det vanskelig og oppsøker noen å snakke med i en sårbar situasjon, er det viktig at man blir møtt på en god måte. Hvis ikke kan det ha motsatt effekt for den unge å oppsøke hjelp, om man ikke blir møtt med forståelse, og på den måten respekt.

Hun forteller at det handler om grunnleggende faktorer som kunnskap om legning, kjønn og kjønnsuttrykk.

Tove Mathisen mener det er viktig at fagfolk har god kunnskap om alle sine brukere og pasienter for at alle skal kjenne seg trygge.

Viktig å se hele mennesket

– Det handler om hvordan du blir møtt når du kommer inn hos legen, terapeuten eller andre som er der for å hjelpe deg, at du føler deg trygg og ivaretatt, sier hun.

Mathisen mener også at det er en stor forskjell på å være aksepterende og å anerkjenne noens identitet.

–  Det er ikke nok å være aksepterende og inkluderende, man er også nødt til å ha kunnskap om at vi er forskjellige og har ulike identiteter.

Som fagperson bør man tørre å stille flere spørsmål om det man lurer på.

– Noen ganger kan man til og med diskriminere noen, eller få noen til å føle seg utenfor, uten at man selv er klar over det. Helt enkelt på bakgrunn av mangelen på kunnskap.

– Jeg har møtt fagpersoner som har takket nei til kursing i for eksempel LHBTQI-tematikk (lesbisk, homofil, bifil, transperon, queer og intersex) fordi de mener de ikke trenger det. Og det er nettopp da man trenger det som mest, tenker jeg.

Se ekstra til hverandre

Selv om Covid-19 gjør sommeren litt annerledes er det likevel mange som tar til gatene for å samles på sosiale tilstelninger og festligheter i ferien. Pride-markeringer foregår i år både digitalt og fysisk over hele verden, også her hjemme.

Mathisen understreker at det er viktig å ha et ekstra øye til hverandre når man er inne i perioder med større fokus på fest og alkohol.

– Vi har alle en vi kjenner, eller kanskje er det en selv – som man vet tar litt for mye å drikke – og blir litt for full – og mister oversikten over seg selv. Derfor er det viktig å se til hverandre og passe litt på, forteller hun.

Illustrasjonsbilde / I Blå Kors tilrettelegger vi for mestring og mening, uansett hvem du er og hvem du elsker.

Still åpne spørsmål

Selv om det er viktig å be om hjelp om man har det ekstra vanskelig, er det lurt å tørre og stille et ekstra spørsmål. Man kan for eksempel stille spørsmål som er åpne og imøtekommende, som inviterer til samtale.

– Det er viktig ikke å være krass og kritisk, da blir det vanskelig for folk å åpne seg. Still heller konkrete og ærlige spørsmål som «nå merker jeg at du drikker litt oftere enn det jeg er vant til at du gjør, er det noe som har skjedd som gjør at det er slik»?

– Dersom man drikker for mye er man ofte klar over det, men har bare ikke orket å be om hjelp eller ta tak i det tidligere, sier Mathisen.

Flere drikker mer alene

Både Ruud og Mathisen tror at smittevernsituasjonen i landet kan gjøre at flere drikker mer alene, både rundt Pride-tilstelninger og andre sommeraktiviteter.

– Det er en risiko for at folk blir sittende alene hjemme og kjenne seg ensomme. Kanskje har man gledet seg til å delta på Pride helt siden i fjor, eller kanskje det var første gang man skulle delta, og er skuffet over at det ikke blir. Da tror jeg det er flere som drikker mer hjemme alene, sier Ruud.

Mathisen legger til at når man først skal benytte seg av alkohol er det viktig å huske på grunnen til at man gjør det. Er det for å feire noe lystbetont, er det kanskje mindre farlig enn om man drikker fordi man er lei seg eller har det vanskelig.

– Det viktigste er, i kombinasjon med at man skal se til hverandre, å kjenne etter selv hvordan man har det inni seg. Det finnes også tester man kan ta på nett for å lære mer om man har et usunt forhold til alkohol eller ikke, tipser Mathisen.

Har du behov for å snakke med noen? Hos Blå Kors Chat-senter kan du snakke helt anonymt. Tjenesten er gratis for deg mellom 9 og 19 år.

Har du vokst opp i hjem med alkohol- og rusproblemer?

Å vokse opp i hjem med rus kan være veldig tøft og ensomt, men det finnes hjelp💙 Blå Kors Kompasset tilbyr gratis terapi og støtte til deg mellom 14-35 år.

                                Trykk her for å komme til Blå Kors Kompasset

har en drøm

Har en drøm…

Den siste tida har vi drømt om å få hverdagen tilbake. Vil alt være som det engang var? Sangen er en hilsen fra oss på tampen av påskehøytida, med håp for det som kommer.

Beste hilsen Jan, Ingebjørg og Åse💙

Selv om verden stopper opp – stopper ikke problemene

Usikkerheten som er i Norge nå gjør at flere kan ty til mer alkohol og spilling. Det gjør hjemmesituasjonen utrygg og krevende for barn.

– Vi oppfordrer folk til å søke hjelp når de trenger det. Ikke vent til koronatiltakene blir opphevet, oppfordrer Randi Skjerve, psykologspesialist ved Blå Kors Poliklinikk Oslo.

Hun forteller at det er god hjelp å få på telefon.
– Akkurat nå er det ekstra viktig, for at ungene skal ha det så bra som mulig, sier Skjerve.

Hva opplever dere på ved Blå Kors Poliklinikk nå?

– Vanligvis møter vi folk som strever med alkohol- og pengespillproblemer. Vi møter foreldrepar der problemene virker inn i familielivet. For eksempel at utrygghet og konflikt i parforholdet, rammer barna. Krangling, og noen ganger vold. De blir så opptatt med problemet at barnas behov kommer i bakgrunnen. Akkurat nå kan vi ikke treffe folk i lokalene våre, men vi snakker med foreldrene på telefon, sier hun.

Tilleggsbelastning for familier som strever

Psykologspesialisten legger til at utfordringene for familier som strever ikke stopper opp selv om verden stopper opp. For mange er den situasjonen vi alle er i nå, en tilleggsbelastning for familier som strever fra før.


Randi Skjerve er psykologspesialist ved Blå Kors Poliklinikk Oslo.

– Barna har ikke de vanlige pauserommene som barnehage og skole. De har heller ikke samme kontakten med trygge voksne utenfor familien, som for eksempel lærere og besteforeldre, sier hun.

Foreldrene har heller ikke de vanlige pauserommene, som hjelper dem å ta seg inn. Det kommer flere tilbakemeldinger fra foreldre som er bekymret for både helse, jobb, økonomi og hvordan de skal håndtere den nye hverdagen.

Stor belastning for barna

– For de som bruker spilling eller alkohol for å håndtere vanskelige følelser, eller få en pause tidligere, er dette behovet minst like sterkt og kanskje sterkere nå, sier Skjerve.

Mye spilling og alkohol fører gjerne til utrygghet og konflikter i familien. Dette blir en stor belastning for barna i den krevende situasjonen de allerede er i.

– Det er svært viktig at foreldre som er i behandling følges opp nå, og får hjelp til å finne løsninger i hjemmesituasjon. Telefonsamtaler fungerer, sier hun og legger til hvor viktig det er at alle som er i kontakt med barna, som for eksempel lærere, er ekstra oppmerksomme på barnas hjemmesituasjon.

Ønsker telefonkontakt i disse dager

Hvordan merker dere at pågangen endrer seg? 

– Vi merker at pasienter hos oss ønsker telefonkontakt i denne tiden. Noen behøvde ikke kontakt første uka, men ønsker det nå. Pågangen av nye pasienter har ikke gått opp ennå, men kan sannsynligvis øke hvis tiltakene for å begrense smitte opprettholdes over lengre tid. Vi håper at folk søker hjelp når de merker at problemene øker på, sier Skjerve.

Hva bør myndighetene være opptatt av for å hjelpe disse familiene? 

– Vi er bekymret for at disse familiene ikke søker hjelp fordi de tror det ikke er prioritert i dagens situasjon. At hjelpetilbudet opprettholdes og at det finnes god informasjon om dette, er viktig. En bekymring vi har, er at muligheten for henvisning til oss og andre blir mindre hvis fastlegekontorene blir overbelastet.

Søk hjelp nå

– Til de som merker at de selv eller partneren bruker pengespill eller alkohol på en måte som belaster familielivet ekstra nå: Ikke vent med å søke hjelp til situasjonen normaliserer seg. Man kan få god hjelp, selv om det er på telefon. Akkurat nå er det ekstra viktig for at ungene skal ha det så bra som mulig, avslutter hun.

Behøver du hjelp med spill- eller rusavhengighet kontakt Blå Kors Poliklinikk Trondheim på telefon:

Les mer om tilbudene til Blå Kors Lade Behandlingssenter her.

Korona-beredskap: Alle avdelinger er i drift

Vi er i kriseberedskap også her på Lade. Under presenteres en oppdatert status for ALLE AVDELINGER: 

 

Generelt:  

Alle avdelinger ved LBS er i drift, og vi har tilnærmet fullt belegg. Vi tar imot nye pasienter til innleggelse ut fra fortløpende vurderinger, og i tråd med føringer fra sentrale helsemyndigheter. Vi har organisert en «Korona-beredskap» og har strenge rutiner for hygiene, bevegelse ut av enhetene mv. Vi vurderer situasjonen fra dag til dag, herunder om vi må begrense belegget og inntak av nye pasienter. 

 

Samarbeidsmøter: 

Alle samarbeidsmøter foregår nå på Skype eller pr telefon. Vi har gode erfaringer så lang med begge deler. Ta gjerne kontakt med oss så setter vi opp et telefonmøte eller en Skype-konferanse. 

 

Familieavdelingen: har fullt belegg, men med noe redusert behandlingsopplegg
Avrusningsavdelingen: tar imot pasienter daglig, har tilnærmet fullt belegg og tar fortsatt imot pasienter 

Skjermingsposten: har fullt belegg og tar ikke inn nye pasienter før i mai mnd. 

Klinikkavdelingen (kvinne- og mannsposten): Programmet går fortsatt, men med noe redusert møteaktivitet på både kvinne- og mannsposten. Noen ledige plasser. Inntak vurderes fortløpende ut fra den rådende situasjonen. 

Poliklinikken: Telefonkonsultasjoner, web eller Skype. Ingen pasienter møter fysisk på poliklinikken, men kan ta kontakt med sin behandler pr telefon. 

 

Blå Kors Lade Behandlingssenter har tlf +47 73 84 85 00. Avrusingsavdelingen besvarer telefonhenvendelser kveld og natt. 

Inntakskontoret har tlf +47 73 84 85 98/99 

27.02.2020: Frokostseminar med Blå Kors Arbeidsliv

Ingen planer torsdag 27 februar fra kl 08.00 – 10.00?

Da kan du melde deg på frokostseminaret «Det er tøft å bry seg – Arbeidstaker og rusavhengig, det holder ei stund»

På frokostseminaret i februar er vi så heldig å få benytte en av Blå Kors Lade Behandlingssenters viktigste ressurser. Perka Skogseth har fortid som rusmisbruker, og jobber i dag i full stilling som erfaringskonsulent.

Frokostseminaret arrangeres for ledere og bedrifter som ønsker å lære mer om hvordan de skal håndtere utfordringer knyttet til rus- og spilleproblemer i arbeidsmiljøet.

Målgruppe for arrangementet:
– Arbeidsgivere
– Personalledere
– Verneombud
– HMS-ansatte
– Akankontakter

For mer informasjon og påmelding, TRYKK HER