Rus og spillavhengige dekkes av helseforsikring

Rus og spillavhengige dekkes av helseforsikring

Helseforsikring i arbeidslivet

Lade behandlingssenter har nå inngått et samarbeid med flere forsikringsselskaper, noe som innebærer at ansatte med helseforsikring kan få dekket behandling av rus eller spillavhengighet.

Ta kontakt med din arbeidsgiver for å undersøke om bedriften deres har helseforsikring. Kontakt deretter forsikringsselskapet så hjelper de deg videre!

Du kan også ta direkte kontakt med oss for en uforpliktende samtale!

Rådgiver Lise Rogne – 447 91 006

 

Frokostmøte om lærlinger og dataspill

Frokostmøte for bygg- og anleggsbransjen

Lærlinger og dataspill – hvordan kan dette påvirke din arbeidsplass?

I samarbeid med Nav og ia, arrangerer Lade Behandlingssenter et frokostmøte med fokus på spillproblematikk hos lærlinger.

Frokostmøtet finner sted på

Lade Behandlingssenter, Lade alle 86

Onsdag 05. desember kl. 08.00 – 10.00

Frokost serveres fra kl. 08.00 – 08.30

 

Å spille dataspill på nettet er ikke i seg selv noe problem, men kan også ha en positiv effekt for arbeidslivet. Det kan være både utviklende og kontaktskapende. Problemet er hvis spillingen går ut over arbeidet. Ved en avhengighet kan enkelte gi opp sosialt liv, glemme å spise og forsaker venner, familie og arbeid til fordel for spillet. Isolasjon, sosial angst, depresjon, generell nervøsitet og panikk kan være noen av følgende. NAV arbeidslivssenter og Lade Behandlingssenter vil sammen gi din bedrift økt kunnskap, konkrete verktøy og eksempler på hvordan en kan jobbe forebyggende og møte en lærling/ansatt der spilling har fått konsekvenser.

Program

  • Hvordan kan dataspill påvirke et arbeidsliv?
  • Hva er spillavhengighet?
  • Gode grep på arbeidsplassen

Frokostmøtet er gratis, men det er begrenset antall plasser.

Påmelding til kurset skjer via NAV sine sider og påmeldingsfristen er 28. november

Klikk her for å melde deg på

Vi håper å se deg der!

LBS presentert i Korea

LBS presentert på konferanse i Korea

Presentert forskning!

For et par uker siden deltok vår egen Katrine Melby sammen med Linn Wigum og Mette L. Warholm fra Avrusingsavdelingen, på en konferanse i Korea for å presentere forskningen vår på oxtytocinbehandling av alkoholabstinens.

Oppsøkte hjelp for alkoholproblemet

Trønderske Marit har hatt problemer med alkohol helt siden tenårene

Sto i fare for å miste jobben!

En pasienthistorie fra klinikken – hvor pasienten, avdelingsleder Åse Prestvik og psykologspesialist Birgit Kleven har latt seg intervjue av Adresseavisen. I annonsen forteller pasienten sin historie, om hva som fikk henne til å oppsøke hjelpen og veien videre.

Prestvik og Kleven deler sine erfaringer og forteller om tilbudene vi har ved Klinikken og hvordan behandler og pasient jobber sammen for å finne riktig behandlingsmetode for pasienten.

Klikk her for å lese annonsen

 

arbeidsliv og avhengighet

Dette bør du gjøre om en av dine ansatte har et rusproblem

Rus og arbeidsliv

Lise og Bjarne ved enheten Arbeidsliv og Avhengighet er i Adresseavisen og snakker om rus og spillproblematikk i arbeidslivet. Artikkelen handler om en trøndersk bedrift som har opplevd at en ansatt kom ruset på jobb, og veien videre derfra. Sammen med bedriften, uttaler Lise og Bjarne seg om temaet «rus og spillproblematikk i arbeidslivet» og gir råd for hvordan en bedrift kan gå frem dersom en ansatt får et rus eller spillproblem.

 

Klikk her for å lese mer

Arbeidsliv og Avhengighet

Problematisk bruk av rus og spill i arbeidslivet

Se informasjon om hvem som kan bistå din bedrift:

Klikk her for å se filmen
https://www.nav.no/no/Lokalt/Trondelag/nav-arbeidslivssenter-trondelag/nyttig-a-vite/vi-må-snakke-om-rus-og-arbeidsliv

NAV Arbeidslivssenter og Lade Behandlingssenter (v/ Lise og Bjarne) vil sammen gi bedrifter økt kunnskap, konkrete verktøy og eksempler på hvordan de kan jobbe forebyggende og møte en lærling/ansatt der spilling har fått konsekvenser.
For mer info og påmelding

 

Kronikk – Barnet og rusen

Hun visste allerede etter noen få uker at hun var gravid. Kroppens signaler var umiskjennelige og hun kjente en glede spre seg i kroppen, samtidig som hun også kjente angsten komme; Ville hun greie å kutte ut både rødvin og hasj som hun hadde hatt sånn stor glede av i de siste årene? Rødvinen dempet angsten og hasjen gjorde at den plagsomme sjenansen forduftet. Hun ville ikke ta noen beslutning i dag. Hun hadde alt for ofte tatt beslutninger hun ikke klarte å holde. Men hun visste at hun måtte gjøre en endring, og det temmelig fort: Svangerskap og rus var en dårlig kombinasjon, og det trengte ingen å fortelle henne. Hun sto opp, gikk i dusjen og lot det varme vannet sildre over magen; Hei du der inne – skal du bli et menneske du da? Hun kjente at hun hadde bestemt seg – hun måtte bare klare det denne gangen – hasj og alkohol måtte vike for den hemmeligheten hun nå bokstavelig talt bar på.. Kanskje var det tilstrekkelig om hun reduserte til et glass vin eller to i helgene? Dagen etter hadde hun tatt beslutningen; Hun ringte legesenteret. Fikk en akutt-time hos doktor Nora, og sa det som det var: «Jeg har blitt gravid, jeg vil slutte å røyke hasj og drikke vin, men trenger din hjelp!»

 

Rusmidler og svangerskap

De aller fleste kvinner som røyker slutter med rusmidler når de blir gravide, og begrunnelsen er selvsagt den helserisiko de utsetter barnet for: Røyking i svangerskapet gir barnet mindre oksygen og det er vanlig at tobakkseksponerte spedbarn får lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og økt risiko for krybbedød. Nikotin gjør at morkaken trekker seg sammen og blodtilførselen minsker og barnet får rett og slett mindre næringsopptak. Det samme bildet gjelder for snus, og det er derfor ikke å anbefale at mor bruker snus som avvenningsmiddel fra røyking under graviditet.

Alkohol og andre rusmidler

Mange kvinner vet ikke om at de er blitt gravide med det samme det skjer, og nå i sommerferien hvor alkoholbruk er mer vanlig hos de fleste norske kvinner, kan mange uten å tenke på det, ha et alkoholkonsum som er skadelig for et foster i den tidlige utviklingsfase. Vi kjenner ikke til noen nedre grense for hvilken alkoholmengde eller trygt tidspunkt i svangerskapet for å unngå fosterskader, så her bør føre var-prinsippet være retningsgivende. Det finnes mange rusmidler, men det vanligste av dem alle er selvsagt alkohol, som vurderes som det farligste, både hva gjelder fysisk helserisiko og psykososiale skadevirkninger. Om et rusmiddel er legalt eller ikke har lite med skadepotensial å gjøre, men generelt gjelder det at en i svangerskap skal avstå fra all bruk av rusmidler, da de fleste har åpenbare fysiologiske og psykologiske konsekvenser i fosterlivet, og for barnets muligheter for en god start på livet.

 

Fosterskader og langtidseffekter ved bruk av rusmidler i svangerskapet.

 

All bruk av rusmidler i starten av et svangerskap kan gi økt sjanse for skader og misdannelser hos barnet. Sentralnervesystemet kan være særlig utsatt da det utvikler seg i hele svangerskapet og skadevirkninger som nedsatt konsentrasjonsevne og lærevansker, samt vanskeligheter med innlæring av språk kan oppstå etter fødselen. Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) er fagbetegnelsen på fosterskader som skyldes omfattende alkoholbruk under svangerskapet. De alvorligste følgene av FASD kan innebære uttalt skade på fosteret, varig helseskader og svekkede utviklingsmuligheter hos barnet. Hos de barna der skadeeffektene er mindre uttalte, kan utfordringene først melde seg når barnet har blitt noen år og skal begynne i barnehage eller skole.

Bruk av høye doser benzodiazepiner i svangerskapet kan også gi skader på fosteret. Ved bruk av cannabis-stoffer er virkningene på barnet noe usikre når det gjelder misdannelser, men det er enighet om at langvarig bruk gir redusert fødselsvekt og abstinenser hos enkelte nyfødte. Enkelte studier konkluderer med at barn som har blitt eksponert for cannabis i svangerskapet lettere kan utvikle atferdsproblemer i oppveksten. Bruker den gravide kvinnen opioder (heroin/morfin) i svangerskapet gir det en klar økning i komplikasjoner, så som for tidlig fødsel, risiko for alvorlige abstinensreaksjoner og høyere dødelighetsrate hos spebarnet. Om den gravide stopper rusinntaket så raskt som mulig når hun får vite at hun er gravid, vil barnet få en tilsvarende bedring i sin helse-prognose.

 

Drikk mindre – nyt mere!

Allerede i de tidlige greske skrifter kan vi lese advarsler omkring alkoholbruk og svangerskap. Fedrene ble også anbefalt å redusere sitt vinkonsum, da de antok at ektefellens forbruk kunne påvirke den gravide kvinnens konsum. Vi vet i dag at jo lettere tilgang vi har til å nyte alkoholholdige drikker, og jo flere anledninger hvor det nytes alkohol, jo høyere blir konsumet for den enkelte. Vi eksponeres altså for en økt risiko for å drikke, nettopp fordi alkohol har blitt stadig vanligere i flere og flere sammenhenger. I trafikken, på idrettsbanen, på skoler og i arbeidslivet er totalavhold etter hvert blitt et kjennetegn, men i mange andre voksen-kontekster – for eksempel i sommerferien, på kurs og seminarer eller ved grillmiddagen, er alkoholservering både vanlig og kanskje ønskelig av mange grunner. Det smaker godt med et glass øl til rekene, eller et glass rødvin til grillmaten. I tillegg gir den lette rusen ofte god stemning og sosial hygge, og en lett rus oppfattes som avslappende og behagelig for de fleste.

Barn og rus

For barn kan det ofte fortone seg annerledes: Barn kan ofte bli forvirret av foreldrenes endring i stemningsleie, eller også krenket av voksnes atferd som kanskje er uvant eller til og med skremmende. Akkurat som den blide kanskje blir morsom, og den morsomme blir underholdene og vittig, så følger det også logisk at den sure kan bli sint, og den sinte kan bli truende eller voldelig under alkoholpåvirkning. Dette skyldes ikke at alkoholen har egenskaper, men den bedøver, og svekker dermed dømmekraft, hemninger og egenkontroll hos de fleste av oss. Vi må derfor være med på å ta ansvar for hverandres alkoholkonsum når det er barn tilstede. Ikke med lang pekefinger og moralsk indignasjon, men ved å våge å ta samtalen og våge å ta ansvar for eget konsum. Dette er også et aktuelt tema for helsepersonell og andre som gir råd til gravide og småbarnsforeldre.

 

Epilog: «Etter møtet med Dr Nora kjente hun seg usedvanlig fornøyd: Nora hadde ikke brukt noen pekefinger. Tvert imot, hun hadde vist stor forståelse, samtidig som hun hadde sagt at «dette skal vi greie sammen». Det er du som skal gjøre mesteparten av jobben, men jeg skal støtte og oppmuntre deg!

Forfattere: Vivian Haugen- overlege og Frode Kavli-fagsjef, Blå Kors Lade Behandlingssenter

Kronikk i i fagbladet «sykepleien»

EMDR og avhengighet regional EMDR-samling

Blå kors, Lade Behandlingssenter arrangerte 18.10.18. den årlige regionale EMDR samlingen. I dette nettverket møtes fagfolk for å styrke og vedlikeholde sin kompetanse på EMDR i arbeid med barn og voksne med ulike former for traume- og avhengighetsproblematikk. Fokus denne dagen var rus- og avhengighet.

Psykologspesialist Janne Amundsen hadde det faglige opplegget. Med sin solide erfaring og kompetanse satte hun fokus på mulighetene som ligger i EMDR knyttet til avhengighetsproblematikk. Samlingen hadde deltagere fra Familievernkontoret i Trondheim, Klinikk Speilet, NTNU Psykososial helsetjeneste for studenter, Nidaros DPS, BUP Røros, BUP Saupstad, Tiller DPS, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, RVTS og Lade BehandlingsSenter.

 

Faglig fordypning på tvers av tjenester gir mening.  Takk til Janne og til alle deltagere for en faglig stimulerende dag! Vi ser frem til neste års samling. Da er det BUP Saupstad arrangerer.

 

EMDR er en forkortelse av “Eye Movement Desensitization and Reprocessing”.

Det er en psykoterapeutisk metode, som hjelper å minske det ubehaget som kan preget hverdagen, hvis du har vært utsatt for ubehagelige opplevelser i fortiden.

EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker med å håndtere angst og vedvarende sorgreaksjoner, reaksjoner på fysiske sykdommer og mange andre tilstander som er forbundet med sterke følelser.

Les mer om EMDR her. http://emdrnorge.com/EMDR/index.html

Funksjonssirkelen

Undervisning i Funksjonssirkelen

Tora Fyksen Sommernes og Siri Haugland Sandboe fra Avdeling for gravide og småbarnsfamilier holdt 13.september dagskurs i bruk av Funksjonssirkelen som verktøy i arbeid med familier med kompleks problematikk.

Les mer

Rus

Hvor høyt må jeg rope

Mandag 20.8 var vi delarrangør på temakveld på Isak Kultursenter.

Les mer