Utskrift

Slik virker rus

Skrevet av LBS. i kategorien LBS

 GodegrunnerB.jpg

Av Robert Mulelid, Lade Behandlingssenter Blå Kors

Mange har etterlyst en oversikt over de ulike rusmidlenes egenskaper og virkninger. Dette har utfordret oss til å lage en kortfattet og enkel oversikt over temaet. Hva er et rusmiddel? I vid forstand er rusmidler alle hjelpemidler som kan gi oss et følelsesmessig løft i hverdagen. Her kan et rusmiddel like mye være fjellklatring som en halv flaske Whisky. For å skille mellom naturlige rusmidler (som f.eks. fjellklatring) og kunstige rusmidler, er uttrykket rusgifter brakt inn i språket.

Rusgifter er en betegnelse på alle kjemiske rusmidler, men ordet er lite brukt blant folk flest. Jeg velger derfor å bruke ordet rusmiddel. Den anerkjente overlegen Jon Johnsen omtaler et rusmiddel som «en kjemisk forbindelse som kan påvirke sentralnervesystemet og utløse en følelse av velvære (eufori)». Han sier at disse kjemiske forbindelsene også kan brukes til å dempe ubehagelige følelser, som f.eks. angst, rastløshet og tristhet.

I den videre oversikten vil vi kategorisere de ulike rusmidlene ut fra deres virkning på sentralnervesystemet.

For en mer detaljert gjennomgang av tematikken henviser vi til Helsedirektoratets hjemmesider, www.helsedirektoratet.no/rusmidler. Her kan det blant annet lastes ned eller bestilles gratis brosjyremateriell om de forskjellige rusmidlene. Hjemmesidene til Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), www.sirus.no, inneholder også mye nyttig informasjon.

 

1. Rusmidler som demper sentralnervesystemet/reduserer smerte

Alkohol  

Alkohol er en fellesbetegnelse for giftstoffene metanol, etanol m.m. og har en bedøvende effekt.  Vi assosierer imidlertid alkohol med løssluppenhet, økt pratsomhet, aggresjon etc. Forskning viser at dette både er knyttet til våre forventninger om alkoholens effekt, og den rus- eller velværefølelsen (eufori) som den bedøvende effekten kan gi.

Alkohol er det klart dominerende rusmiddel i verden.  I Norge har ni av ti 20-åringer drukket alkohol en eller annen gang, og flertallet drikker også alkohol relativt jevnlig. Alkohol fremstilles enten gjennom gjæring og destillering av ulike jordbruksprodukter, eller ved en kjemisk industriell prosess. Av kornprodukter lages øl, av frukt lages vin og av f.eks. poteter fremstilles brennevin. Av disse produktene har øl minst alkoholinnhold, mens brennevin har høyest alkoholinnhold.

Her i Norden har det vært dårlig både med druer og korn, og brennevin har tradisjonelt vært nordmenns alkoholdrikk. Dette har endret seg med årene, og øl er nå det dominerende alkoholproduktet i Norge, slik det også er i flere andre land i det nordlige Europa. Vi ser for øvrig en tendens til at drikkemønsteret blir mer og mer likt over hele Europa.  I 1996 ble produktet ”Rusbrus” (alcopops) sluppet på markedet, men i Norge har dette produktet fått begrenset utbredelse. I motsetning til øl og vin er rusbrus et produkt der alkoholen tilsettes i ettertid for å gi det ønskelige alkoholnivå.

Alkohol er i de fleste tilfeller et naturprodukt. Dette er kanskje grunnen til at noen forskere også mener at den har positive innvirkninger på deler av vår helse. De fleste leger og forskere er imidlertid enige om at alkoholbruk generelt har en negativ innvirkning på folks helse. I et samfunnsperspektiv er det ikke tvil om at alkohol har negativ innvirkning på folkehelsen (ulykker, vold etc), og også bidrar til mye sosial nød.

Beroligende og søvnfremkallende medikamenter

Disse medikamentene blir også kalt Benzodiazepiner. Dette er medikamenter som har en beroligende effekt, men som samtidig har en høy sannsynlighet for å gi avhengighet, f.eks. Valium, Sobril og Rohypnol. Disse medikamentene vil ikke bare dempe en rekke ubehagelige følelser, de kan også utløse en følelse av velvære (rus). Dette gjør at de har et visst avhengighetspotensiale. Medikamentene blir foreskrevet av lege, men blir også omsatt på det illegale markedet. De brukes også i kombinasjon med andre rusmidler, bla. opiater og alkohol. Et slikt blandingsmisbruk kan føre til dødelige overdoser. Det er sannsynligvis et stort skjult forbruk av slike medikamenter, ikke minst blant kvinner.

illustr.%20a.jpg

GHB har dukket opp på “markedet” de siste årene, og ble klassifisert som narkotika så sent som i år 2000. Det har blitt beskrevet som flytende ecstasy, men har ikke noe med Ecstasy å gjøre. Det er opprinnelig et narkosemiddel, og har dempende virkninger som ligner alkoholens virkninger. GHB har heller ikke fått noen særlig stor utbredelse, men det rapporteres jevnlig om innleggelser (forgiftninger) etter bruk av stoffet.

Smertestillende medikamenter

Her tenkes det på opiater. Noen av opiatene er direkte utvunnet av opiumsvalmuen, mens andre er kunstig fremstilt. Opiater har en smertestillende effekt og er derfor ofte legemidler. Heroin og kodein er eksempler på opiater.  Etterhvert har mange av disse stoffene havnet på det illegale markedet. Opiater er ofte siste leddet i en misbrukskjede. Når en person har gått en stund på sentralstimulerende stoffer (f.eks. amfetamin), er sannsynligheten stor for at denne personen begynner å bruke opiater (heroin) for å roe seg ned. Etter hvert blir opiater det dominerende rusmiddel. De fleste overdoser er knyttet til bruk av opiater, men da ofte i kombinasjon med alkohol og/eller benzodiazepiner. Heroin og overdoseproblematikk får stor medieomtale i norske medier, men det er svært få ungdommer i alderen 15 – 20 år som har hatt kontakt med dette stoffet. I de siste ungdomsundersøkelsene var det under en prosent som bekreftet at de hadde prøvd heroin.

På 1960-tallet ble Metadon tatt i bruk i USA. Dette er et kjemisk fremstilt opiat som normalt ikke gir noen rusvirkning, men som blokkerer for rusopplevelse dersom du bruker andre opiater. Det blir derfor brukt til å behandle opiatavhengige. Dette kalles substitusjonsbehandling, og etterhvert har flere slike kunstige opiater dukket opp på markedet (bla. Subutex). Substitusjonsbehandling har etterhvert blitt stuerent også i Norge, selv om erfaringene viser at dette ikke er noen mirakelkur. En bivirkning av økt substitusjonsbehandling er økende illegal omsetning av for eksempel metadon.

Løsemidler

Dette er flyktige løsemidler (d.v.s. at de kan gå over fra væske til gassform) som finnes i en rekke produkter, bla. maling, lakk, lim og drivstoff. Man kan få ruseffekt gjennom å sniffe disse stoffene. Denne ruseffekten er ganske lik den man får fra alkohol og beroligende medikamenter. Rundt fem prosent av norsk ungdom mellom 15 og 20 år har prøvd å sniffe løsemidler, men få sniffer over lang tid. Noen forskere mener at sniffing er et undervurdert problem og at sniffing over tid kan være en innfallsport til sterkere rusmidler. Sniffing kan i noen tilfeller føre til hjertestans, mens langvarig bruk bla. kan gi lever- og nyreskader.

 

2. Stoffer som stimulerer sentralnervesystemet

Amfetamin

Amfetamin ble første gang fremstilt på 1800-tallet. Amfetamin inntas enten som tablett eller som intravenøs injeksjon (sprøyte). Økt energi, rastløshet, kritikkløshet, redusert konsentrasjonsevne og redusert behov for søvn og hvile er klassiske kjennetegn på en amfetaminrus. I tillegg vil en ha utvidete pupiller. Symptomene øker med økte doser. I tillegg kan en amfetaminrus føre til synshallusinasjoner, aggressiv atferd og psykotiske symptomer. I de siste årene har det blitt langt vanligere med Metamfetamin (“Ice”), som i virkning er vanskelig å skille fra ordinær amfetamin. Metamfetamin kan imidlertid gi en noe sterkere rusopplevelse enn ordinær amfetamin.

Ved bruk over lengre tid kan amfetamin gi feil- og underernæring, søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. Amfetamin blir regnet som et stoff som i høy grad kan være avhengighetsskapende.  Undersøkelser viser at rundt tre prosent av ungdom mellom 15 og 20 år har prøvd amfetamin. Antall faste brukere er sannsynligvis langt lavere.

Kokain/crack

Kokain er et kraftfullt sentralstimulerende middel med mange av de samme virkningene som amfetamin. Ruseffekten kan i mange tilfeller være enda sterkere, og fallhøyden (abstinensen) er ofte stor. Derfor regnes kokain som det rusmiddelet med størst tilvenningsfare. Kokain utvinnes fra kokablader, som har vært dyrket i Sør-Amerika i årtusener. Det er mest vanlig å sniffe kokain gjennom nesen, og kokainen er da i pulverform. Kokain kan også røykes. Da er kokainen bearbeidet til små klumper (crack). Tradisjonelt har dette vært et amerikansk fenomen, men vi opplever nå en økende bruk av kokain også i Norge. Kokain er ofte knyttet til miljøer med høy sosial status og materiell rikdom. Det er derfor ikke et gatedop, og bruken av kokain er kanskje også størst i aldersgrupper over 20 år. Statistikken viser at under to prosent av ungdom mellom 15 og 20 år har brukt kokain en eller annen gang.

 

3.     Stoffer som utløser sansebedrag

Cannabis

Dette er det vanligste rusmidlet utenom alkohol. Rundt hver tiende norske ungdom mellom 15 og 20 år oppgir å ha prøvd dette stoffet. Cannabis kommer fra hampplanten Cannabis Sativa.  I likhet med kokaplanten har ruseffekten vært kjent gjennom århundrer. Hampplanten inneholder bla. et stoff som heter THC. Dette er et hallusinogen, det vil si at det påvirker sentralnervesystemet og kan fremkalle sansebedrag. Graden av THC vil avgjøre styrken på rusmidlet. Marihuana har f.eks. mindre konsentrasjon av THC enn det som er tilfelle med hasj. Hasj er mest utbredt i Norge, og trenden går mot stadig renere (= sterkere) hasj.

 Cannabis blir regnet for å være et stoff med moderat avhengighetspotensiale, men med gradvis renere cannabis må man anta at avhengighetspotensialet er økende. Ved bruk over lengre tid vet vi at Cannabisbruk bl.a. kan føre til psykiatriske komplikasjoner som angst og psykoser. Det er ikke enkelt å avgjøre om Cannabis er farligere enn f.eks. alkohol. Det vi vet er at en evt. legalisering vil ført til et høyere forbruk av Cannabis. På bakgrunn av totalkonsumteorien (dvs. at et generelt økt forbruk vil føre til flere storforbrukere og flere helseskader i befolkningen) vil dette ha en klar negativ innvirkning på folkehelsen.


Hallusinogener

Dette er stoffer som primært skal gi ekstra sanseopplevelser, d.v.s. at du skal oppleve ting du ellers ikke vil oppleve. LSD er et syntetisk hallusinogen som var sterkt fremme i hippiebevegelsen på 60-tallet. Mange opplevde ekstatiske tilstander etter å ha tatt stoffet, mens andre fikk svært ubehagelige opplevelser (bad trips). LSD ble betraktet som et farlig stoff som det var vanskelig å forutsi rusvirkningen av, og flere fikk store psykiske plager etter bruk av LSD. På tross av dette har LSD aldri forsvunnet fra markedet, og hadde en aldri så liten renessanse på 1990-tallet. Bruken av LSD er imidlertid marginal, og under en prosent av 20-åringene oppgir nå å ha prøvd stoffet.

Det er imidlertid et annet hallusinogen som har fått mest mediadekning de siste årene, og det er Ecstasy. Dette er ikke noe nytt stoff, og Ecstasy er egentlig en felles betegnelse på noen amfetaminpreparater som både har sentralstimulerende og hallusinogene (psykedeliske) egenskaper. MDMA, MDA og MDEA er mer presise betegnelser på disse stoffene, som faktisk ble framstilt i Tyskland allerede i 1914. Det var tenkt som slankemiddel, men p.g.a. bivirkninger ble det ikke satt i produksjon. Ecstasy blir ofte produsert i illegale og enkle laboratorier. Innholdet i Ecstasy- tablettene vil variere fra produsent til produsent, avhengig av hvilke råvarer som er tilgjengelige.

Ecstasy gir mange av de samme virkninger som både amfetamin og LSD gir. Ecstasy er nært knyttet til en dansekultur, og det fører med seg en liten tilleggsproblematikk: overoppheting. Man overser kroppens signaler og stopper ikke når kroppen normalt sier stopp. Det er få dødsfall knyttet til Ecstasybruk, men mange får problemer i forhold til angst og andre psykiatriske symptomer. Dette skyldes nok både egenskaper ved stoffet, og de kontrastene en opplever mellom rusekstase og den grå virkelighet. Statistikken viser at under to prosent av norsk ungdom mellom 15 og 20 år har prøvd Ecstasy.

Kort om tall

I denne artikkelen har jeg brukt tall fra den offisielle statistikken fra SIRUS. Disse tallene er hentet fra landsomfattende spørreundersøkelser blant 15 – 20 åringer, som er gjennomført i Oslo siden 1968 og i hele Norge fra 1990 (+ 1986). På grunn av gradvis fallende svarprosent har SIRUS nå valgt å avslutte disse ungdomsundersøkelsene. Med en svarprosent på under 50 prosent er det ikke lenger mulig å trekke gyldige slutninger fra tallmaterialet, og det er derfor grunn til å tro at bruken av illegale stoffer er noe mer utbredt enn det de offisielle tallene viser.

Siden feilkildene vil være de samme fra år til år, gir disse tallene imidlertid et godt bilde av hvordan rusbruken har utviklet seg. Og denne utviklingen er ikke så negativ som media fremstiller den. Etter en klar økning utover 1990-tallet, har utbredelsen de siste årene stabilisert seg, og for noen stoffer også gått noe ned. Heller ikke ungdoms holdninger til for eksempel hasj har blitt mer ”liberale” de siste årene.

Den mest dramatiske utviklingen har skjedd i forhold til alkohol, men også her ser vi positive utviklingstrekk de siste årene. Disse positive utviklingstrekkene bekreftes av ulike lokale, nasjonale og europeiske undersøkelser. Vi viser spesielt til ESPAD-undersøkelsene, som gjennomføres blant Europeiske 15-/16-åringer.

Vi har lite tall på bruk av rusmidler blant 20+ generasjonen. Vi må imidlertid anta at spesielt hasj har en stor utbredelse her. Vi ser også en tendens til økt bruk av narkotiske stoffer til rekreasjonsbruk i helger, noe som også kan innbefatte bruk av Ecstasy, Amfetamin og Kokain. Her er det behov for ytterligere dokumentasjon.

Aktuelle kilder:

  • Ungdom og Rusmidler. Resultat fra spørreskjemaundersøkelser 1968 - 2008”,  Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS), 2009
  • ”Medisinske konsekvenser av rusmiddelbruk”, Jon Johnsen, AKAN 1997
  •  www.helsedirektoratet.no/rusmidler og www.sirus.no