Utskrift

Å vokse opp...

Skrevet av LBS. i kategorien LBS

c_633_366_16777215_00___images_Illustrasjonsbilder_barn_og_unge.jpg

ILLUSTRASJONSFOTO: BLÅ KORS NORGE

Denne kronikken er skrevet av Ingvil Øiestad Løvik, prosjektleder KOMPASSET Trondheim, Rolf Windspoll, direktør Lade Behandlingssenter,  og Jan Elverum, generalsekretær Blå Kors.                                                 

Mange og lignende historier kan trekkes frem fra de som har vokst opp med foreldre som har alkoholproblemer.

TV -aksjonsmidlene fra 2008 gikk til Blå Kors og har derfor gitt mulighet til å hjelpe disse. Midlene har blant annet gått til å starte opp KOMPASSET som gir et tilbud om terapi og rådgivning for unge mellom 14 og 35 år, som har vokst opp i familier med alkoholproblemer. Det er tidligere startet opp kontorer i Sandnes og Bergen. I høst kom KOMPASSET til Trondheim og Oslo. Tilbudet er laget etter modell av TUBA Danmark. Der har de utviklet konseptet og hatt tilbudet siden 1997 og har 12 avdelinger.

Hvorfor trenger akkurat disse et eget spesialisert tilbud?  Gruppen av unge som har vokst opp med alkoholproblemer er stor. Folkehelseinstituttets rapport 2011:04 om barn av foreldre med psykiske vansker eller alkoholmisbruk, har beregnet at det siste året er det ca. 90 000 barn under 18 år (8,3 prosent) med minst en forelder som oppfylte kriteriene for alkoholmisbruk. Tallene reflekterer forekomst siste året og det betyr at enda flere barn på et eller annet tidspunkt i oppveksten opplever at foreldrene misbruker alkohol. Vi vet i dag at disse unge har vært utsatt for livsbelastninger over lang tid og står i fare for å utvikle alvorlige problemer. Samme rapport peker på at de har forhøyet risiko for utvikling av psykiske lidelser, opplevelser av negative livshendelser og høyere risiko for å oppleve omsorgssvikt, misbruk eller overgrep. Når det gjelder disse barnas risiko for å utvikle alkoholmisbruk i voksen alder er denne risikoen mer enn fordoblet.

De siste årene har det innen rusbehandling vært et økt fokus på å gi et tilbud til barna som er pårørende til foreldre som har søkt hjelp for sitt rusmisbruk. Men hva med de unge som vokser opp med foreldre som ikke har søkt hjelp? Erfaringene så langt viser at 80 prosent av de unge som har søkt hjelp hos KOMPASSET i Bergen og Sandnes kommer fra familier der foreldrene ikke har søkt hjelp. Disse må fanges opp.

Målgruppen har vist seg å være vanskelig å få tak i av flere årsaker. En av grunnene ligger i at de har vokst opp i en familiesituasjon der alkoholproblemene har blitt benektet, dekket over og omgitt av taushet. Foreldrene vil ikke snakke om drikkingen og barna kan ikke.  De er i liten grad hjelpesøkende fordi de er vant til å tenke at det er hjelp til foreldrene som kan løse de problemene de har. Vi vet også at de unge i stor grad er vant til å sette seg selv i andre rekke. Det er misbrukeren som har vært i fokus enten hemmeligheten er beholdt innenfor familien eller misbrukeren har kommet i behandling. Mange har dessuten liten tillit til at det finnes nyttig hjelp for dem i helsevesenet.

Erfaringene fra Danmark viser at strategien for å nå denne målgruppen er å ha en klar lavterskelprofil. Det innebærer at de unge ikke skal trenge henvisning, at tilbudet skal være gratis og at det er god tilgjengelighet som gir rask hjelp. Tilbudet bør være klart adskilt fra rusbehandling og at det er mulighet for anonymitet i første henvendelse.  Denne gruppen er i utgangspunktet i liten grad hjelpesøkende og det må derfor legges stor vekt på aktiv markedsføring gjennom media, hjemmesider og informasjonsmateriell som gir de unge mulighet til å kjenne seg igjen i problembeskrivelser. Det er viktig at de unge kan finne frem til tilbudet på egen hånd eller få hjelp til det, fordi det offentlige hjelpeapparatet er oppmerksomt på tilbudets eksistens.

Kan ikke disse unge få hjelp i det allerede eksisterende hjelpeapparatet? I teorien, ja. Men erfaringene har vist oss at det er nettopp lavterskelprofilen som gjør at de kommer. Ja, de unge sier selv at det er måten tiltaket har henvendt seg til dem på, som har gjort det mulig å komme. Der møter de terapeuter som har god kunnskap om hvordan det er å vokse opp i en familie med alkoholproblemer og hvilke konsekvenser det kan gi de unge. Her vektlegges det autentiske og respektfulle møte mellom den unge og terapeuten, noe som er et sentralt motstykke til de benektende og grenseløse relasjoner som ofte rår i misbruksfamilier. Vi har også tid til å være med den tiden det tar for den unge å finne frem til et mer tilfredsstillende liv. Vi vil høre om det livet der de unge har håpet på det beste og fryktet det verste. Mange har vært redde for at foreldre skal dø av misbruket og noen har opplevd det. De har vært bekymret og i konstant beredskap, de har beskyttet sine søsken og passet på ikke å være til belastning for sine foreldre. Det vanlige har vært skuffelser, svik, og traumer, men også verdifulle gode stunder da foreldrene har vært gode utgaver av seg selv. De forteller om mangeårig arbeid for å begrense de negative konsekvensene av foreldrenes drikking. De forteller om skyldfølelse og selvbebreidelser fordi de ikke har klart det umulige: Å få foreldre til å slutte å drikke.

Konsekvensene kan bli store for disse unge menneskene som står på trappene til voksenlivet, men effekten av en innsats i form av individualterapi, gruppeterapi eller rådgivning kan være avgjørende for at utfallet kan bli et helt annet. Denne innsatsen sa folket ja til da Blå Kors i 2008 lanserte prosjektet og folket ga. Vi er derfor glade for at vi nå kan gi et tilbud til vår region gjennom vårt kontor i Trondheim.